• Skrevet: 22.07.2016  •  Kl: 11:50  •  Kategori: Blogg  •  Kommentarer: 0

Jeg har nå gått i behandling i litt over et halvt år. Det er et behandlingsopplegg som fungerer veldig bra for meg, og jeg føler meg veldig heldig som fikk tilbudet om dialektisk atferdsterapi/DBT. En stor del av behandlingen er læren om følelser og hvordan kunne regulere disse. For mange høres kanskje det helt merkelig ut. Lære om følelser? Alle voksne mennesker skjønner da hva følelser er og hvordan de fungerer? For meg er denne kunnskapen helt avgjørende. Jeg har fått en helt ny forståelse for hva følelser er og hvordan de fungerer. Det er derimot en vesentlig ting med meg selv som jeg har lært i løpet av dette halve året: jeg vet ikke om jeg kan føle glede.

En av leksene i DBT er å fylle ut hvilke følelser jeg har hatt i løpet av dagen, og gradere disse fra 0-5. En av disse følelsene som skal fylles ut er glede. For meg er det den absolutt vanskeligste følelsen å fylle ut. Det står veldig ofte 0 på det punktet. I starten fylte jeg ut automatisk 2 på glede hver dag, fordi hvem føler ikke noe glede i løpet av dagen? Etter hvert som jeg begynte å lære mer om hver følelse, fikk jeg vite at det som "normalt" kjennetegner følelsen glede, er noe jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg må si at jeg nærmest fikk litt panikk da jeg fant ut det. 

Jeg har tenkt mye på dette med glede i det siste. Jeg klarer å le med venner, smile når noe godt skjer, gråte gledestårer osv., men jeg tror at jeg ikke klarer å nyte det gode og virkelig ta det innover meg. Slik har det vært i flere år. Sist jeg følte nærmest 100% glede, uten noen bekymringer, var da jeg gikk på barneskolen. Dessverre kom mobbingen og kaoset hjemmet så tidlig at jeg egentlig ikke har noen konkrete minner med denne følelsen. Det virker som at de negative kommentarene har på en måte erstattet de gode minnene som en gang var der, og påvirker meg bevisst og ubevisst i hverdagen. "Du fortjener ikke å leve", "Ingen liker deg, ingen vil ha deg", "Det kommer aldri til å bli noe av deg" er noen av de kommentarene som ligger i bakhodet. Jeg har vel kommet frem til at det er på grunn av disse kommentarene jeg sliter med å føle glede idag. Jeg ønsker ikke å utsette meg for potensielle gleder fordi jeg ikke fortjener det. Fordi jeg er redd for at den gleden skal bli tatt i fra meg og bli erstattet av skuffelse og vonde følelser. 

Det er egentlig ikke noe spesielt jeg vil frem til i dette innlegget. Det er mer tanker rundt den nye kunnskapen jeg har fått om meg selv. Jeg synes det er interessant, men også veldig skummelt å tenke på hvor mye barndommen og oppveksten har å si for hvilket utgangspunkt vi har som voksne. Dette er jo ingen ny viten innenfor forskningens verden, men det å virkelig få kjenne og oppleve det på egen kropp... Det er veldig rart. 

 



    Profilbilde Madeleine B. Sørensen

    Dette er en blogg hvor jeg ønsker å dele mine erfaringer, og tanker rundt disse. Jeg håper å bidra til mer åpenhet og gi et ansikt til vanskelige temaer.

    Sett gjerne ord på de tankene som skulle dukke opp ved å kommentere innlegg eller ta kontakt.

    E-post: madeleine.b.sorensen@outlook.com

    + Venneforespørsel
    + Kontakt
    Add som venn Bloglovin RSS Instagram Facebook
hits