• Skrevet: 04.07.2016  •  Kl: 20:57  •  Kategori: Blogg  •  Kommentarer: 0

Tusen, tusen takk for alt sammen! Fra jeg startet denne bloggen for litt over en måned siden og til idag, har responsen vært over all forventning. Jeg har fått så mange fine kommentarer her på bloggen, på instagram, gjennom meldinger, telefonsamtaler og "face to face". Det var kun jeg og min samboer André som visste om denne bloggen, ingen andre. Helt ærlig, forventet jeg ikke at veldig mange ville være interessert i å lese noe jeg hadde skrevet. Derfor var jeg på en måte forberedt på at jeg kanskje ville få en eller to kommentarer, men det var overhodet ikke det som skjedde. Første melding kom etter rundt en halv time. Angsten kom nærmest som et lynnedslag, og jeg var så redd for å kikke på mobilen. Hvem har sendt melding, er det pga. bloggen, er noen sinte, hva skal jeg svare? Jeg kjente at jeg ikke var forberedt på kritikk så fort. Det var André som overtalte meg til å åpne meldingen. Det var en jeg går i klasse med som hadde sett bloggen og bestemte seg for å skrive en kjempe fin melding. Jeg var i sjokk. Og det skulle vise seg at den meldingen ville bli en av mange. 

Frykten ble omgjort til drivkraft.

Da jeg postet mitt første innlegg var jeg livredd for reaksjonene jeg ville få. Jeg fikk André, til å sjekke innlegget flere ganger og roe meg ned før jeg kunne publisere det. "Dette kan muligens ødelegge livet mitt", tenkte jeg flere ganger. Frykt for at familien min ville kritisere åpenheten, vennene mine ville forsvinne fordi de ikke orket hun "syke jenta", miste jobbmuligheter osv. Samtidig tenkte jeg på alle de jeg har sett stå frem med sin fortid og sine nåværende utfordringer. Jeg blir så sint, trist, glad, inspirert, frustrert og alle andre mulige følelser når jeg hører dem fortelle sine historier. Jeg får så mye respekt og medfølelse for disse menneskene! Viktigst av alt gir dem meg et intenst ønske og driv til å hjelpe mennesker som har det vanskelig. Og takket være dere angrer ikke et sekund på den avgjørelsen jeg har tatt.

Overveldet

Det er en stund siden jeg skrev mitt forrige innlegg. På grunn av all den responsen, trengte jeg et lite avbrekk. Jeg ble ganske så overveldet over tilbakemeldingen at jeg rett og slett trengte litt tid til å fordøye alt sammen. Jeg føler nå at jeg har klart å ta innover meg alt som har blitt sagt og gjort så langt, og er nå klar for å fortsette. Igjen, tusen takk for alt sammen! Jeg klarer ikke å beskrive hvor mye det betyr for meg. 



    Profilbilde Madeleine B. Sørensen

    Dette er en blogg hvor jeg ønsker å dele mine erfaringer, og tanker rundt disse. Jeg håper å bidra til mer åpenhet og gi et ansikt til vanskelige temaer.

    Sett gjerne ord på de tankene som skulle dukke opp ved å kommentere innlegg eller ta kontakt.

    E-post: madeleine.b.sorensen@outlook.com

    + Venneforespørsel
    + Kontakt
    Add som venn Bloglovin RSS Instagram Facebook
hits